En byggesøknad er en formell søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre, endre, rive eller bruksendre en bygning eller et annet tiltak. Søknaden behandles etter plan- og bygningsloven og er en forutsetning for at det aktuelle tiltaket kan settes i gang lovlig. Resultatet er enten en byggetillatelse, avslag, eller pålegg om tilpasning.

Loven skiller mellom to hovedspor for søknadspliktige tiltak. Plan- og bygningsloven § 20-3 gjelder tiltak som krever søknad og tillatelse med ansvarsrett, det vil si større tiltak der profesjonelle aktører må stå ansvarlig for prosjektering, utførelse og kontroll. Plan- og bygningsloven § 20-4 gjelder mindre tiltak som kan søkes om uten ansvarsrett, typisk mindre tilbygg, frittliggende garasje under 70 m² og enkle bruksendringer; her kan tiltakshaveren stå som søker selv. I tillegg er en del helt små tiltak unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven § 20-5 og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1, for eksempel frittliggende bygning under 50 m² på egen tomt og terrasse under en viss høyde.

Søknadspakken inneholder situasjonsplan, tegninger (plan, snitt, fasader), redegjørelse for samsvar med reguleringsplan, arealformål, byggegrense og utnyttelsesgrad, samt dokumentasjon av at krav i TEK17 er prosjektert oppfylt. Tiltakshaveren er den som ønsker tiltaket gjennomført (typisk grunneier eller byggherre). Ved tiltak etter § 20-3 skal en ansvarlig søker, normalt en arkitekt eller byggesakskonsulent, stå som kommunens kontaktpunkt og koordinere ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende. Før innsending må naboer varsles etter plan- og bygningsloven § 21-3 med minst 14 dagers merknadsfrist; merknader følger søknaden inn til kommunen.

Saksbehandlingsfristen er 12 uker for tiltak som krever ansvarsrett og 3 uker for enkle tiltak uten merknader, jf. plan- og bygningsloven § 21-7. Overskrides fristen, reduseres byggesaksgebyret automatisk. Krever tiltaket dispensasjon fra plan eller forskrift, må eget grunnlag dokumenteres etter plan- og bygningsloven kapittel 19 og det er ingen frist for slik behandling. Krever tiltaket konsekvensutredning, kan saken ta vesentlig lengre tid.

Ved større prosjekter deles tillatelsen ofte i to omganger: rammetillatelse som godkjenner overordnet form, plassering og bruk, og igangsettingstillatelse som gir klarsignal for selve byggearbeidet etter at detaljprosjekteringen er godkjent. Tiltaket kan ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger, jf. plan- og bygningsloven § 21-10.

Innsending skjer som hovedregel via Direktoratet for byggkvalitet sin felles løsning ByggSøk eller via private fellesløsninger som Bsys og e-Byggesak, og betales etter kommunens gebyrregulativ. Mangler søknaden vesentlige opplysninger, returneres den til komplettering før saksbehandling starter, og fristen begynner først å løpe når søknaden er fullstendig.

I Placepoint kan du følge en eiendoms aktive byggesaker, vedtak, dokumenter og merknader i Saksinnsyn, som henter data fra kommunenes eByggesak-løsninger og kobler dem til riktig matrikkelenhet. Det er nyttig både for å spore en pågående søknad og for å se hva som tidligere er omsøkt og godkjent på en eiendom du vurderer.

Engelsk: Building application (per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Byggesøknad